MAX MANUS
Maximo Guillermo Manus
Fakta
Født: 9. desember 1914 i Bergen
Død: 20. september 1996, Landøya, Asker
Begravet: Asker kirkegård, Asker
Militær grad: Løytnant
Dekknavn: Tollef
Oslogjengen: Fra våren 1944
Utmerkelser: Krigskorset med to sverd, Military Cross, Distinguished Service Order
Noen fakta om Manus
Max før krigen
Max’ foreldre het Johan Magnussen (1877-1952) og Gerda Kjørup (1892-?). Max snakket dansk da han og faren, en av søstrene og hans barnepike flyttet til Ljan i Oslo. I tillegg stammet han, og han ble etter hva han selv forteller mobbet for dette. Bare 13 år gammel ble Max tatt med til sin onkel på Cuba, og måtte der lære seg å klare seg selv. Han jobbet som messegutt og anleggsarbeider, som anleggsarbeider og vandringsmann. Han vandret f eks gjennom Andesfjellene sammen med en tysk følgesvenn.
I 1939 dro han, sammen med Kolbein Lauring (og Tor Stenersen) som frivillig til den finske Vinterkrigen. Max kom hjem «i tide» til å rekke å delta i kampen om Norge. I Kongsvinger sloss Max sammen med bl a flere finlandsfrivillige mot tyske styrker.
Max under krigen
Max Manus utførte en rekke sabotasjeaksjoner under krigen. De fleste av dem meget dristige. Max’ spesialitet var maritime mål. I begynnelsen av krigen, etter kampene på Kongsvinger, jobbet Max med organisert motstand i form av propaganda (sammen med Gregers Gram) og også med forberedelser til militær motstand.
Den 15. januar 1941 ble han overrasket av seks menn fra Statspolitiet. Max valgte et fluktforsøk fra sitt vindu i andre etasje i bygården i Vidars gate 4. Hoppet ut av vinduet resulterte i en brukken rygg, ødelagt skulder og en voldsom hjernerystelse. Hele oppstyret ble forøvrig bivånet av et vitne vi møtte 68 år senere. Du kan lese om det her. Max rømte en måned senere fra Ullevål sykehus ved å fire seg ut av vinduet, kjøre av sted i en bil til Røa, og derfra til en hytte i Lommedalen. Der ble han liggende til han kunne fortsette ferden til Sverige. Max kom seg via Sverige til Storbritannia (og voldsomme omveier som gikk gjennom Sovjetunionen, Østen, Afrika og Amerika) den 17. desember 1943. Der møtte han igjen Gregers Gram. Max ble tatt opp i Kompani Linge samme år, 1943. Max og Gregers returnerte til Norge i fallskjerm for å gjennomføre operasjon «Mardonius», og natt til 27. april senket de de tyske skipene Ortelsburg og Tugela.
Operasjon «Bundle» varte fra oktober 1943 til april 1944. Operasjonen var også her skipssabotasje. Etter to mislykkede sabotasjer dro Manus tilbake til Stockholm.
Våren 1944 ble han en del av Oslogjengen, og deltok sammen med Oslogjengen i en rekke aksjoner det siste krigsåret. I januar 1945 klarte Manus, sammen med Roy Nilsen, å senke det tyske troppeskipet Donau.
Max etter krigen
I frigjøringsdagene hadde Max ansvaret for kronprins Olavs åpne bil da kronprinsen kom hjem til Oslo 13. mai 1945. Max satt også vakt for kong Haakon 7 da kongen kom hjem til Norge og Oslo 7. juni. Max hadde da fått følgende ordre av Gunnar «Kjakan» Sønsteby: -Kommer det en håndgranat inn i bilen Max, legger du deg på denne». Enkelt og greit.
I tiden like etter krigen skrev Max Manus sine bøker «Det vil helst gå godt» og «Det blir alvor». Bøkene ble bestselgere, solgte i over 300.000 eksemplarer og er trykket opp flere ganger siden den gang. Max har også skrevet et par andre bøker om krigen.
Den 22. mars 1947 giftet Max Manus seg med Ida Nikoline Lie Lindebrække, som under krigen hadde møtt hverandre på det engelske konsulatet i Stockholm.
Max Manus startet kontormaskinfirmaet Max Manus AS. Der jobbet han sammen med bl a Kolbein Lauring. Max har også vært områdesjef for Heimevernet i Asker og formann i Oslo Forsvarsforening.